10.09.2008

Bestigning av Kinabalu fjellet på bursdagen

Jeg leste en gang på en plakat på et hostel i Malaysia at å bestige Mount Kinabalu var en utfordring for tøffe typer og backpackere som ønsket en ekstrem og farlig opplevelse. Jeg tenkte at dit kommer jeg meg aldri, jeg skulle jo videre til Indonesia. Men om du har lest litt, ble det aldri slik. Jeg endte opp på Mount Kinabalu på bursdagen min!

Wikipedia: Mount Kinabalu (Malay: Gunung Kinabalu) er et fremtredende (listet som nr. 20 av de 125 mest fremtredende topper i verden) fjell i Sørøst-Asia. Det ligger i Kinabalu nasjonalpark (World Heritage Site) i øst Malaysia, delstaten Sabah, som er på øya Borneo i tropene. Fjellet og omgivelsene er blant de viktigste biologiske områder i verden, med over 600 arter av bregner, 326 fuglearter og 100 pattedyrarter identifisert. Blant dem er den gigantiske Rafflesia planten og orangutang. Mount Kinabalu er tildelt UNESCO World Heritage status.


Jeg dro fra Kota Kinabalu til foten av fjellet for å bo på et hostel der over natten og bli vant til høydetemperaturen på 18 grader. Brrrr! Ulikt mange andre booket jeg ikke en billett med alt inkludert, men jeg oppsøkte reisekontorene selv og bestilte alle billetter selvstendig fra hverandre. Hostel fant jeg utifra min guidebok som fortalte at dette var det billigste i gå avstand fra HK til fjellet. Alt dette arbeidet med å finne billetter selv førte til at jeg betalte cirka halvparten enn alle de jeg traff på vei opp fjellet.

Da jeg kom til HK måtte jeg finne en størst mulig gruppe å bli med slik at vi betalte minst mulig for guide. Guide har fast pris, så om man er fler blir det mindre å dele på. Dessverre fant jeg bare en person til som hadde gjort samme løsning som meg, og vi endre opp på gruppe sammen. Bedre med halv pris en hel! Basile Weber er fra Sveits og reiste rundt som freelance fotograf. Han hadde to sekker, en for turen og en med kamerautstyr. Jeg hadde kun én og var glad for det. Vi fikk tildelt den mest erfarne guiden, Kounggin, som hadde jobbet på fjellet som sherpa og guide i over 15 år. Han husker ikke hvor mange ganger han har besteget fjellet, men jeg kunne lese ut ifra størrelsen på legg musklene hans at han hadde besteget fjellet over hunder ganger, sikkert. Han sa han gikk opp cirka 3 ganger i uka. Vi var noen av de "yngste" som gikk opp fjellet denne dagen og hadde derfor et større tempo enn de andre siden vi var i betraktelig god fysisk form. Terrenget oppover besto av masse trappetrinn (2500) og jungelen som brettet seg rundt fjellet hadde mye fin flora og farger. Vi så ikke mange dyr utenom fugler og ekorn, men stemningen besto av klam jungeltetthet med raredyrelyder.


Vi var førstemann opp til Laban Rata 3270m, basecamp, hvor vi skulle overnatte og slappe av til siste bestigning. Siden det ikke finnes veier, leverer sherpaer opp til 30 kilo forsyninger på ryggen. På basecamp fikk vi, inkludert i det betalte, varm mat og drikke, varm dusj og "oppvarmet" rom. Her oppe begynte gradestokken å synke til norsk temp, noe som jeg ikke hadde følt på kroppen på nesten et år, deilig og ukomfortabelt på samme tid. Jeg ble kjent med en gruppe reisende fra USA, som jeg delte rom med. Reiseguidene deres var dansk og vi hadde noen morsomme nattahistorier sammen. Spesielt siden alle de andre i rommet var kvinnfolk.


Litt etter midnatt, rundt 02:30 våknet vi til alarmen. Vi skulle gå/klatre de siste og bratteste meterne opp til Low's Peak. Vi gikk i mørket mesteparten av veien med hodelykter for vi ville komme til toppen da solen sto opp. Her ble det plutselig vanskeligere enn å bare gå i trappetrinn, vi måtte klatre langs fjellvegger, oppover og henover, noen ganger med tau til hjelp. Fortsatt mørkt da vi passerte kun fjell og stein, her hadde vegetasjonen tatt slutt og vi var kommet til en billettsjekk luke, hadde vi ikke billetten med oss her måtte vi snu! Skumringen snek seg oppover fjellet idet vi sto og ventet på at sola skulle stå opp. Vi var først til toppen denne gangen og. 4095 meter på min egen bursdag, for en feiring. Jeg hadde aldri besteget noe som dette i mitt liv. Jeg og Basil feiret med Cola og bursdagskake; Snickers. Vi fikk selskap av en enslig kar fra Essex i England som het Toby, han hadde stemmen til Bear Grylls og jeg hørte han kun i mørket først. Det viste seg at han var på min alder og vi ble godt kjent. Senere kom resten av gruppa hans.


Soloppgangen kom lurende fram mellom noen få skyer i horisonten, heldigvis for oss var det fint vær og god utsikt. Vi kunne se helt til Sørkinahavet ved Kota Kinabalu og helt til "endes" i Malaysia delen av Borneo på andre siden. Fantastisk skue for øyet, spesielt på en dag som dette. Jeg feiret for første gang bursdagen med ukjente folk og på 4095 meter over havet.

Turen ned igjen er forresten det verste fysiske jeg har vært med på, men ikke husk det etter du har blitt fyrt opp til å bestige fjell du og!

Photo by Basil Weber - http://www.basileweber.com
Photo by Basil Weber - http://www.basileweber.com
Photo by Basil Weber - http://www.basileweber.com

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar