10.09.2008

Jobbe på Ocean Pro Divers med dykkemuligheter i Tarutao National Marine Park

Jeg skrev tidligere (se blogginnlegg: "Bo med lokal sjø-sigøyner familie på Koh Lipe") at en mann på Langkawi i Malaysia tipset oss om å snakke med Dave på Ocean Pro om vi trengte jobb på Koh Lipe. Etter jeg har vært der i et halvt år har jeg jobbet for Dave nesten hele oppholdet. Tilfeldig, ikke sant :)


Jeg kan innlede med å si at dykking rundt i Tarutao National park er den beste jeg har gjort i hele mitt liv. Mye på grunn av at mangfoldet er så stort i dyr- og planteliv men også i antall dykkeplasser. Som du ser på kartet er det mange, og fler enn det det viser, plasser man kan dykke. Med kun 4 dykkesentere på øya er det ikke mye trafikk under vann, som det er i Egypt (I Egypt sier vi at det er "trafikklys" under vann).

Man har også muligheten til forskjellig type dykk. På vestsiden av Koh Adang er det lange vegger og store undervanns bakker med store stener som gjør dette til en utmerket plass å ta strømdykk fra nord til sør. På noen av dykkene brukte vi ikke engang energi på å svømme, vi gled bare med strømmen flere hundre meter, som på en mobil undervanns kino.

På sør siden av Koh Rawi er det store mangroveskoger langs vannkanten som har røttene ned i saltvannet og har et finurlig økologisk system med dyrelivet. Mellom Koh Rawi og Kow Tong produseres det vanvittige strømninger og i midten av sundet finner man øya Koh Pung, herlig navn. Også et godt strømdykk. Øyene rundt Koh Adang og Koh Tong er megarike av planter og dyr på grunn av den store tilreisen av alger og plankton i strømningen, økosystemet til mangroveskogen rundt og den lille kommersielle oppmerksomheten nasjonal parken har fått tidligere. Nå derimot, er turismen på høy vei opp som gjør korallene, mangroveskogen og økosystemet under vann sårbart.


Korallrevene på småøyene i parken er spesielt kjent for de vakre plantene Seven Color Coral. Dette er myke koraller som ofte kan ligne på brokkoli eller busker, med regnbuens farger i alle størrelser og rare former. Vi fant faktisk flere plasser rundt Koh Tong som aldri hadde blitt oppdaget, og offisielt blitt en dykkeplass, som besto av høye stener med halvtunneler og passasjer med uendelig av myke, fargerike koraller. Vi kalte det postkort-dykking og navnet en av plassene Mystery Rock. En plass man kun kom til på med en viss strøm. Vi beregnte daglig strømningene utifra månen. Koh Adang strømdykkene var spesielt morsomme, og farlige, når det var fullmåne og stor forskjell på flo og fjære. Dette var kun for videregående dykkere. Jeg har hjulpet flere folk ut av strømninger under og over vann, som tar seg "vann" over hodet og tror de er bedre dykkere enn de er. Dette er en av de få hovedårsakene til dødsfall innenfor vanlig dykking.



Spesielle skapninger som jeg har sett under dykking her er skilpadder utenfor Koh Sai, de mest fantastiske hardkorall hagene utenfor Koh Lanja, delfiner utenfor Koh Talu, leopardhai utenfor Koh Adang, marulke (froskefisk) og albino murene utenfor Koh Talak, sjøhester ved Jabang, ghost pipefish og mantis reke ved Koh Yang vest og black tip reef shark baby ved østsiden.

De dagene vi ikke dykket, snorklet vi som oftest mellom Koh Lipe og Koh Usen. Rundt formiddagstid, 11-14, var det en gruppe på 8-12 black tip reef sharks daglig her. Etterhvert fant vi bedre teknikker for å komme nærmere dem ettersom de er veldig sky. Man skal prøve å ligge så "død" som mulig og ikke bruke lyder. Om man dykker ned, blir man plutselig interessant for haiene, og man skal ha respekt for sine forhåndsregler. Gruppen hadde en lederhunn som alltid sjekket oss før de andre kom nærmere. Spesielt å snorkle med hai man prøver å bli "kjent" med, spesielt de dagene jeg var alene der. Ofte fridykket jeg til dypere mot 15-20 meter for å stå helt stille under vann mot mørket og tenke at på utsiden der er det svære hai!

En av black tip reef haiene jeg klarte å filme:
video

En av mine største opplevelser under vann var da jeg så en 4 meter bred (!!!) Manta Ray ved den mest kjente dykkeplassen i Tarutao, "8 Mile Rock". Den kan man ikke se på kartet, siden den begynner 16 meter under vann og ligger en time kjøretur med båt sør for Koh Lipe. Denne plassen er hvertfall kun for videregående siden strømningene og dykkeplassen er vanskelig å håndtere. Om det er dårlig vær og litt vind er det vanskelig å legge til på bøyene som er lagt ut fra revet. Dette fikk en av kollegaene mine smertelig erfare da han ble dratt opp med tauet han tok sikkerhetsstopp ved på grunn av bølgene rev båten med seg, hvor tauet hang fast. Han fikk den alvorligste dykkeskaden kalt "bends" eller trykkfallsyke. Jeg kjente jeg var litt smånervøs når jeg hadde ansvaret for en gruppe på 6 dykkere på en plass de ikke hadde vært på før, og sist gang vi var her skjedde det en ulykke. Men, man kan ikke dvele rundt negative ting fra fortiden og alt gikk til slutt bra. Faktisk bedre enn bra. På sikkerthetsstoppet etter et nydelig dykk til 30 meter hvor vi så en del barracudaer, løvefisk og tunfisk var vi på et av de siste sikkerthetsstopp da jeg var førstemann til å se en svær "utenomjordisk" manta ray. Den flakket rundt oss med det store vingespennenet sitt, mens jeg hogg til skjeen min som jeg "banget" i tanken for å påkalle oppmerksomhet til de andre dykkerne. Vi var i ekstase. Jeg fikk mange spanderte drikker på baren den kvelden for funnet!

En av de svenske dykkerne i gruppa fikk et bildet av Manta Ray'en

I tillegg fikk vi se noe som jeg aldri forventet å se, eller eksistere her. En helsvart sjøabbor på 3,5 meter, som lett kunne slukt en av oss siden den har en enorm kjeft når den bretter den ut. Vi så den på dypet, og den var selv helt mørk, noe som gjorde opplevelsen til de grader skummel! Vi måtta faktisk diskutere på dekk etter dykket hva vi egentlig hadde vært vitne til.

Fra Killers of the Seas" by Edward R. Ricciuti:
"Large groupers and sea basses could easily close their jaws over a man, for some members of the family are big enough to weigh more than 450 kilo. ...It is easy to imagine a diver entering the black water in the hold of an anchient wreck and suddenly being engulfed in the jaws of a monsterous grouper. Pearl divers of the Indo-Pacific are said to fear big groupers and sea basses more than sharks, and around the waterfront of San Juan, Puerto Rico, people tell stories of groupers waiting beneath the wharves to snatch up youngsters from the streets who sometimes dive and swim there."




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar