10.09.2008

Skummel haiking i Borneo jungelen

Min bror ga meg en sang med på reisa, "Det löser sej" med Timbuktu, og det har jeg tenkt mange ganger, selv i vanskelige eller farlige situasjoner. Godt å ha noe å tenke tilbake på som kan referere til noe godt og kjent, spesielt når man er alene på reise.

Jeg husker en gang jeg sto og haiket på en motorvei i den Malaysiske delen av Borneo jungelen, på vei til landsbyen Sukau (kjent for vill jungel, dyreliv, elvebåter og orangutanger) hvor det var få biler å se. Men har var jeg etterlatt av bussen og de eneste som ville kjøre meg tok skikkelig godt betalt som jeg også hadde lest i guide boken min, Rough Guide Malaysia.
Etter nesten to timer i sola, lite mat og lite vann igjen begynte jeg å tvile og tenkte tilbake på sangen at dette løste seg som mye annet hadde gjort på reise! Jeg kikket meg stadig rundt for å se etter ville dyr, slanger eller andre giftige dyr som kunne hemme meg. Jeg var rett og slett alene i jungelen, ved veien, hvor mesteparten av trafikken var lastebiler med palmeolje planter. Jeg har sett flere grøsser filmer om haikere, og disse streifet selvfølgelig gjennom tankene mine. Sola svidde i panna...

Så stoppet en Jeep Cherokee med en mann på rundt 25 år. Han kunne minimalt engelsk men jeg prøvde å forklare at jeg måtte haike til Sukau, og jeg kunne ikke betale han for skyssen. Han skulle samme vei og aksepterte det. Han kjørte meg til senteret i landsbyen og hjalp meg med å finne et Homestay. Han sto igjen med et ansiktsuttrykk som krevde betaling for turen, men jeg holdt min bitre del av avtalen om at jeg ikke skulle betale. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet, men noen ganger må man ta slike sjanser når man backpacker på budsjett. Super service derimot!

Det løser seg... :)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar