10.09.2008

Ville elefanter i Borneo

Jeg hadde funnet min landsby i Borneo jungelen, Sukau, på kartet hvor folk ikke pleide å dra så ofte på grunn av vanskelig fremkommelighet med kollektiv trafikk og dyre taxi priser. Jeg haiket hele veien frem, tok meg nesten en hel dag, men det skulle vise seg å være verdt det. Etter mange slitsomme ventetimer på asfalten i jungelen hadde jeg gått tom for vann og fikk påfyll hos min homestay familie midt i landsbyen. Jeg fikk til forandring en vanlig seng og huset var tradisjonelt langt med store rom for sitteplasser og familiemøter. Samt soveplasser på gulvene.

Huset jeg bodde i, HomeStay Sukau
Barna som bodde i huset

Jeg kom i kontakt med eieren av rehabiliteringssenteret for orangutanger da flere folk kom meg i møte siden jeg var den eneste hvite utlending i området. Han inviterte meg med til senteret hvor jeg fikk se en del av det viktige arbeidet de drev.


Etter en nydelig dag i jungelsola inviterte han meg også med på en veldig privat elvesafari for å oppdage vilt natur liv. Det var lavsesong og det ble ikke arrangert mye turer nå, men hvis jeg kjøpte han og vennene øl skulle han greit ta meg med. Jeg kjøpte et helt brett som de ble begeistret for. Oppover elven kom vi i møte på mange forskjellige apefamilier, øgle, fugler og andre insekter som fylte atmosfæren med lyd og lukt. Jeg var virkelige kommet i en fin situasjon med lokal guide som også nå var min venn og ville vise meg det beste av hans jungel.





Så kom vi til finalen. Vi møtte en annen båt som hadde spotted elefanter lenger opp i elven, cirka 40 min kjøring. Vi tok sjansen og skulle ikke angre. Etter en heisatur gjennom elvesystemet kom vi alene fram til en gruppe på 25-35 Borneo Pygmé elefanter. Og for å bekrefte, pygme betydde ikke at de var små, de er kun mindre enn de vanlige asiatiske elefantene. Men jeg så elefanter store som hus og to av dem badet 40 meter fra båten vår. Det var et unikt syn å se dem i vannet, leke, blåse i trompeten (som i og seg er en fantastisk lyd) og ikke bry seg om homo sapiens som hadde entret deres rike.

Mot slutten av alle bildene jeg hadde tatt skulle jeg løsne tauet fra kvisten vi hadde hengt båten fast i nær vannkanten. Da kom en av de nærmeste elefantene rett mot meg. Han var tørst! Og jeg sto i veien. Jeg tenkte at om dette ble en once-in-a-lifetime-experience, som det allerede var, måtte jeg hvertfall ta bilde av det. Så jeg sto med en hånd på kamera og skjøt mot elefanten samtidig som den andre hånden konsentrerte seg om tauet. Jeg trodde at nå måtte vi sette båten i full revers for å klare oss men jeg klarte akkurat å åpne knuten da elefanten var 3 meter ifra meg med snabelen. Jeg pustet ut og så på de andre i båten. "That was awesome!"



Her er luringen som kom VELDIG nærme!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar