27.02.2010

Rastløs reisefot

Det er vanskelig å roe seg ned etter man har kommet hjem etter et år på reisefot. Reiseåret mitt gikk ut på å oppdage eventyr, folk, kulturer, religion, dyr og mat. Jeg fikk en svær bunke av minner som jeg minnes om hver eneste dag, mye på grunn av at jeg drømmer om å dra tilbake og gjøre det igjen, men kanskje ikke på samme måte eller til samme plasser. Jeg vil ut, men hvorfor drar jeg ikke?


Følelsen av å våkne opp "fri" hver eneste dag og søke nye opplevelser er helt spesiell. Jeg dro fra Norge, vekk fra rutine, jobb, studier, venner og familie. Jeg ville ikke lenger være med i jaget etter et liv i en forpliktet framtid, men jeg ville ha en smakebit av livets skole på reisefot. Jeg dro alene siden mange av vennene mine var opptatt med å studere og hadde dessverre ikke tid. Det var en utfordring å akseptere at jeg nå ikke hadde en like planlagt framtid som de hadde, eller at jeg ville komme tilbake til studier som var satt på pause. Det jeg oppdaget etterhvert er at man må ta livet med ro, Hakuna matata (swahili og betyr "Det er ingen bekymringer"). Jeg trenger ikke tenke på at jeg må skynde meg ferdig med alt, men heller ta det som det kommer og gjøre det som er best for meg og min framtid. Å reise er sunt for kropp og sjel, erfaring og visdom. Jeg har lært mer på dette året enn andre år.


Will, meg, Cathrine og Chris ved Maydom pyramiden utenfor Cairo. Jeg jobbet dykking sammen med denne gjengen.

Min bror ga meg en sang med på reisa, "Det löser sej" med Timbuktu, og det har jeg tenkt mange ganger, selv i vanskelige eller farlige situasjoner. Godt å ha noe å tenke tilbake på som kan referere til noe godt og kjent, spesielt når man er alene på reise. Jeg husker en gang jeg sto og haiket på en motorvei i den Malaysiske delen av Borneo jungelen, på vei til landsbyen Sukau (kjent for vill jungel, dyreliv, elvebåter og orangutanger) hvor det var få biler å se. Men har var jeg etterlatt av bussen og de eneste som ville kjøre meg tok skikkelig godt betalt som jeg også hadde lest i guide boken min Rough Guide Malaysia. Etter nesten to timer i sola, lite mat og lite vann igjen begynte jeg å tvile og tenkte tilbake på sangen at dette løste seg som mye annet hadde gjort på reise! Så stoppet en Jeep Cherokee med en mann på rundt 25 år. Han kunne minimalt engelsk men jeg prøvde å forklare at jeg måtte haike til Sukau, og jeg kunne ikke betale han for skyssen. Han skulle samme vei og aksepterte det. Han kjørte meg til senteret i landsbyen og hjalp meg med å finne et Homestay. Super service!


Nå som jeg har kommet tilbake til Norge får jeg nye inntrykk av livet og hvordan jeg vil bruke min tid her. Jeg blir ofte rastløs og vil ut å reise igjen, men fokuserer også på å utdanne meg ferdig innen film og tv produksjon. Jeg tenker at jeg kun har kommet tilbake til det gamle vanlige livet med fokus på jobb, skole, rutiner, materiell og penger. Men det har jeg ikke, jeg er beriket av opplevelser og framtidstanker. Selv om jeg har vært i Norge i litt over et halvt år ser jeg at jeg oftere var lykkeligere på reisefot, men det er utrolig godt å komme tilbake til venner og familie.


Jeg er heldig. Etter at jeg har kommet hjem har jeg allerede vært i Polen, Spania og Egypt. I påska skal jeg med familie til Italia og i juli flytter jeg mest sannsynlig til Perth i Australia for å ta en del av bacheloren der. Jeg gleder meg veldig. Innimellom legger jeg inn litt reiser for å tilfredsstille den delen av meg, men hver dag søker jeg eventyr, om jeg er i Norge eller utlandet. Nå som jeg jobber på dykkesenter i Oslo kan jeg motivere meg til å ha det utrolig bra, siden det minner meg om da jeg jobbet på dykkersenter i utlandet, Egypt og Thailand. I løpet av de siste årene har jeg også blitt mer interessert i marin biologi og dyreverden som kan bety en del for utdannelsen og karrieren min videre. Jeg har store drømmer om å bruke media, som film og foto, til å påvirke marin biologi, miljø og dyreverden til det bedre.

For halvannet år siden så jeg på kartet og lurte på om jeg skulle dra til venstre eller høyre. Nå har jeg kommet et stykke videre og står på nytt og undrer. Hva skal jeg våkne opp for å oppdage i morra? Det løser seg...


På toppen av Sør-Øst Asia's høyeste fjell med en engelsk mann jeg traff på fjellet, Toby fra Essex.


I bryllup til Caroline, venninnen til Rita, hun jeg bodde hos via CouchSurfing i Kota Kinabalu.


Abdul, min gode venn i Pakbara, som jeg traff da ferja dro fra meg på kaia og han inviterte meg hjem til seg og sin familie for mat og overnatting. Helt utrolig gjestfrihet! Jeg har bodd med han og familien hver gang jeg er i Pakbara.


Will, som jeg reiste fra Egypt-Malaysia-Thailand med og her har vi kommet fram til Koh Lipe, hvor jeg plutselig ble værende i et halvt år. Jobbet på dykkesenter, bodde med lokal familie og fikk mange nye venner!


Hannah, "lillesøstra" mi i den thailandske familien jeg bodde med på Koh Lipe. Her sitter vi i huset, samme golv som jeg sov på.


På tur til vakre Songklah på østkysten i Thailand.

2 kommentarer:

  1. Kjetil, jeg digger innstillingen din! Og Australia er helt flott, hvis du bestemmer deg for å dra dit. Folk er så sykt vennlige!
    Ønsker deg lykke til :)
    Og husk, du er alltid velkommen til USA, hvis reisefoten din plutselig vil hit ;)

    SvarSlett
  2. Du må ha riktig god tur "down-under". Blir spennende å følge deg på bloggen og ellers. Du får ta turen innom huset på vik før du reiser, hvis du har tid. Snakkes

    SvarSlett