30.07.2011

Gorillasafari i Uganda!

Da er jeg kommet tilbake fra et eventyr uten like i Ugandas tropiske regnskog. Stikkord fra dagene der; beinhard gaaturer gjennom jungel og over fjell, fantastiske landskap, tett mote med en silverback og resten av gorillafamilien. Se bilder og FILM!


Her har dere stemningsmusikken!

 Etter 15 timer i buss fra Kampala naade jeg til slutt Buhoma hvor jeg bodde paa en camp paa toppen av et fjell. (Se kart her) I stede for aa ta bussen hele veien rundt parken ble jeg anbefalt, som omtrent eneste alternativ ogsaa, og heller bli med paa en jungel tur. Jeg kunne velge mellom en rute paa 4 km og deretter bil eller en gaatur paa 17,4 km. De valgte i grunnen den lengste for meg.
Her har dere bilde deres brodre, med reisehatten. Dette er fra jungelturen den forste dagen sammen med to park rangers. Midt inne i den tropiske regnskogen paa grensen til Kongo.
Vi var et team paa 4-5 mann. En som bar ryggsekken min (trengte det, takk!), jungelguide, to park rangere med vaapen og meg. Turen startet veldig lett og det var utrolig mye fint aa see paa og hore. Skikkelig fuktig tropisk regnskog med masse sjeldne medisinske planter, insekter og amfibier, dyreliv og en konstant fantastisk fuglekonsert av de mange hundre forskjellige fugleartene. Det var en fryd.

Naar vi naade veikrysset til Kongo og videre inn i jungelen begynte det aa bli tungt. Det ble mer klatring og kaving oppover fjellsidene enn gaatur. Jeg fikk sett utrolig mye av jungelen og skogen, fikk sett en del forebyggende arbeid for gorillaene, smaa landsbyer innimellom og barn og koner som jobbet i fjellene med aa saa fjellbonner og andre gronnsaker. Imponerende!
Paa vei opp fjellsiden, i disse fjellene gikk gamle damer opp og ned for aa saa fjellbonner hver dag.

Siste timen av turen fikk vi ogsaa med oss et kraftig regnskyll opp det siste fjellet. Stien ble veldig sleip og gjormete saa siste timen fikk vi virkelig tatt oss ut. Vel fremme ved Nkuringo Gorilla Camp stod varm suppe og kaffe, samt en varm dusj klar (forste varme dusjen paa turen, saa den smakte nesten bedre enn maten!).

Dagen etter var vi klare for gorilla trekking! Vi var en gruppe paa 9 turister, og et team rundt; portere, park rangers, guider, staff osv. Det var en spent gjeng som var klare for tur og det var forste gang vi alle skulle faa oppleve gorillaer. Turen startet nedover en fjellside og vi var veldig heldige med vaeret denne morgenen. I utgangspunktet pleide Nkuringo gorilla familien aa spise nederst i denne dalen. Gjennom jevnlig radiokontakt med staffet som var en time foran oss fikk vi beskjed om hvor gorillaene befant seg.
Bodde paa en camp rett til hoyre for bildet, startet gorilla campen ikke langt herfra og gorillaene skulle i utgangspunktet vaere nederst i dalen her.
Naar vi var kommet til dalen ble vi kontaktet paa radioen og gorillaene hadde naa begynt aa bevege seg. Gruppen var litt smaaslitne etter en bratt nedstigning, samt kryssing av elv, myr, sump og tett jungel nede i dalen. Vi fikk naa beskjed om at gorillaene hadde beveget seg oppover paa andre siden av dalen!

Etter vi hadde krysset dalen startet en toff stigning oppover i fjellet, midt i fuktigste jungelen. Her var det saa fuktig at man omtrent bare kunne slikke lufta, saa fikk man i seg vaeske. Gorillaene hadde naa slaatt seg til ro og vi okte tempoet litt. Da vi naermet oss siste bakken, uten at vi visste det da, begynte folk bare aa riste paa hode. Ikke bare var bakken bratt, men ogsaa fuktig og gjormete og uten veldig mange holdepunkter. Jeg og guiden ledet ann, men resten av gruppen falt av etter 20 sek. Svetten rant som en foss og melkesyra sprutet inn i beina de 15 minuttene vi brukte opp. Det her gjorde vondt, men en god viljestyrke kjorte paa og resulterte i at jeg kom forst opp av alle. God folelse aa slaa baade parkfolka og de andre turistene. Selv om det her overhodet ikke var en konkurranse....

Etter ca 30 min kom siste part av gruppen opp. En dame ble baert av tre park rangere opp siste stykket. Hun graat av utmattelse og hyperventilerte paa toppen. Vi var alle naa glade for at vi fikk en pause og at vi fikk slappe av litt. 

Vi horte naa gorillaene og var klare til aa mote de. Vi la fra oss alt uten om kamera og begynte aa hugge oss innover i jungelen. Plutselig horer vi et brum selveste Pavarotti kunne misunne. Vi er like bak en 220 kg stor Blackback. Guiden og park rangere kommuniserer med gorillaene og lager samme brumme lyder tilbake - som betyr at alt er i orden. Ingen fare. Vi kommer tett paa gorillaene og moter ogsaa etterhvert en Silverback. Flokklederen og den storste av gorillaene.
Vi filmer og tar bilder, men plutselig ser den seg lei og hopper ned rett foran meg. Den stopper opp aa kikker to sek paa oss, for den gaar videre. WOW!

Ellers besoker vi en annen blackback, to modre og to gorilla babyer. Den timen vi var sammen med gorillaene kommer jeg aldri til aa glemme. Check, paa "Bucket" listen!




En av to silverbacker vi saa. Dette var ikke flokklederen, men utfordreren til den andre silverbacken.
Som vanlig kommer desserten til slutt. Her kan du se en film fra en av de lekne gorillaene!

4 kommentarer:

  1. Fantastisk!! Herlige bilder og video.. de er flotte, flotte dyr. Hilsen (en misunnelig!) Andrea :)

    SvarSlett
  2. Kjempeartig. Høres ut som en strabasiøs tur som ga full uttelling. Fantastiske opplevelser for livet. Ha en god tur videre i verden. Pappa

    SvarSlett
  3. Du verden så heldig du er som for oppleve dette. Det virket utrolig spennende, men slitsomt. Kan tenke det var fantastisk med både lyder og lukter og ikke minst å få se gorillaene så nærme. Minner for livet. Lykke til videre på turen. Klem

    SvarSlett
  4. Wow! Du er sprek, klarer til og med å ligge i teten på en sånn tur! ;) Ser fantastisk ut, og også ganske skummelt... Regner med at strendene på Zanzibar er gode å strekke seg ut på nå!

    SvarSlett